Kystlaget SaltaForbundet Kysten

Europeisk kulturhovedstad og Bodøs perler

Nyholmen kystkultursenter sett fra Hurtigruta
Kronikk av Ole Selvær trykket i Avisa Nordland 15. desember 2018

Bodø har nådd fram til finalen i konkurransen om å bli Europeisk Kulturhovedstad, på tross av oppoverbakker underveis og kritiske røster fra flere hold. Bodø må gratuleres etter enestående innsats, men de medvirkende vet jo godt at det er nå at det virkelige arbeidet begynner.


For at finalen skal vinnes må Bodø konkretisere sine kulturelle pretensjoner og de må prøve å komme fram til et budsjett som ikke legger nye byrder til den lokale beskatning.


Bodø er en ung by i europeisk sammenheng og her kan det hende at man finner bøygen i finalespillet. Den kulturelle grunnvoll som er etablert over århundreder kan godt være lettere å ta tak i hos våre konkurrenter, som har eksistert mye lenger og gjennomgått en minst like turbulent historie som det Bodø kan vise til.


Bodø begynner nå planleggingen av en ny bydel og de kriteria som legges til grunn i dette arbeidet kan godt bli relevant, også i den videre konkurransen om kulturhovedstaden. Utkastet til planprogram ramser opp gode intensjoner og en som er verdt å legge på hjertet, er hentet fra Fylkesplan for Nordland:


«By og stedsutvikling skal ivareta og bygge videre på viktige kulturhistoriske kvaliteter, karakter og identitet»


Mye av Bodøs kulturhistoriske kvaliteter, karakter og identitet ble jevnet med jorden 27 mai 1940. Mye av det som var igjen ble så stykkevis jevnet med jorden, med øvrighetens velsignelse, for å gi plass til den byen vi ser i dag. Enda mer står i fare for å bli utradert, om man tar alvorlig det man leser i lokalpressen.


Likevel har Bodø et trumfkort å slenge i bordet. Det er stadfestet med bystyrevedtak. Det ble feiret med fyrverkeri, lagt i en skuff og glemt. Bodøs Tusenårssted. Ja, spør vel de fleste, hva var nå det?


En gang på 1990-tallet oppfordret Stortinget alle landets kommuner til å velge seg et «Tusenårssted». Bodøs innbyggere ble invitert til å komme med forslag og 16 ble mottatt. 22. september 1999 vedtok Bystyret enstemmig, etter forslag fra daværende byplansjef Dag Neiden, at deres tusenårssted skulle være «Nyholmen med skansen, fyret og kystverkets bygninger». 1. januar 2000, kl. 13.00 avduket ordføreren en plakett som proklamerte tusenårsstedets tilblivelse. Statens tilskudd til prosjektet på kr. 200 000 ble redusert etter regjeringsskiftet til kr. 119 500. Valgflesk kokes som kjent inn i løpet av valget.

 

Det kan her være interessant å minne oss på begrunnelsen i byplansjefens forslag i 1999.

Arbeidet med rekonstruksjonen av Nyholmen Skanse er i ferd med å bli avsluttet. Ved dette er et viktig historisk sted i Bodø gjenskapt. Skansen knytter forbindelsen mellom fortid og nutid. I tillegg har gjenoppbyggerne gitt stedet innhold ved å befeste skansen, ikle seg tidsriktige uniformer og avfyre salutter til glede for seg selv og byens befolkning. Rundt skansen er det også anlagt gangveier og skjermede sitteplasser.

Før gjenoppbyggingen av skansen ble Fyret reddet av Fortidsminneforeningen og er – sammen med fyrvokterboligen – et verdifullt kultur- og arkitekturhistorisk anlegg. Bygningene er også i bruk – de har innhold.


Ved siden av disse to anleggene – Fyret og Skansen – er det på Nyholmen et unikt eksempel på sjøhusarkitektur med tilhørende kai. Dette er det eneste eksemplet vi har i byen. Bygningene eies av Kystverket – men brukes ikke – og ønskes avhendet. Bygningene forfaller og må derfor snarest få nye eiere som kan vedlikeholde bygningene, og ta de i bruk. Fortidsminneforeningen, Nyholmen Skandses Compagnie og Kystlaget Salta har sammen fremmet forslag om at området ved Kystverkets bygninger får den samme reguleringsmessige status som området rundt Fyrhuset og Skansen. Denne planen er under behandling i kommunen, og det er påregnelig at området får et reguleringsmessig vern (1). Når dette inntreffer, vil vi på Nyholmen ha tre kultur- og arkitekturhistoriske perler, hvorav en, Kystverkets anlegg - må restaureres og få et riktig innhold – før den kan settes inn i en felles innfatning, dvs. inngå i det som kan betegnes som en opplevelsesmessig sammenheng med de øvrige anleggene. Kystverkets bygninger er store nok til å huse flere aktiviteter. Kystlaget Salta ved sitt «levende museum», representerer en av dem.


Skal denne skissen av en visjon for Nyholmens fremtid bli en virkelighet, må det satses. Det er allerede avlevert et gigantisk dugnadsarbeid på Nyholmen – først Fyret – og dernest Skansen. En slik arbeidsinnsats kan ikke påregnes i forbindelse med restaurering av Kystverkets anlegg. Det betyr at restaureringen må innebære en økonomisk satsing. En slik satsing vil være mulig dersom Nyholmen blir utpekt til Tusnårsstedet.


Adkomsten til Nyholmen vil være svært viktig. Kystlaget Salta planlegger «fløttmannsforbindelse» mellom moloen og Kystverkets kai, og kommunen forsøker å få ordnet opp i det visuelle kaoset langs veien.


Vi trenger et sted i den «nye» byen som gir oss fornemmelse av at vi også har kulturelle og historiske røtter – et sted å være stolt av.


Første januar 2000 skal valget av Tusenårsstedet feires. Det finnes vel ikke et mer velegnet sted til en slik feiring enn Nyholmen, med salutt og organisert fyrverkeri, hørlig og synlig for hele befolkningen.

«Perler og innfatning» burde kunne ferdigstilles innen år 2004 – slik det forutsettes.

(1)          Reguleringsplan 1150.01 - stadfestet 22 september 1999


Siden dette ble skrevet har Kystlaget Salta inngått leieavtale med Bodø Havn og ansvaret for forvaltningen av Tusenårsstedet deles mellom Fortidsminneforeningen, Nyholmen Skandses Compagnie og Kystlaget Salta.

Bodø Kommune finansierer oppgradering av belysningen rundt Skansen og Bodø Havn bidrar til vedlikehold av bryggene, men den samordnede økonomiske satsing som byplansjefen etterlyste, har uteblitt.


Adkomstveien skal føre gjester til området, og kanskje inspektører som skal bedømme den endelige søknad til EU. Det visuelle kaoset som ble nevnt i 1999, må i dag sies å ha blitt værre. En smal grusvei, uten belysning og full av hull, slynger seg forbi stabler av betongelementer som trenger biltrafikken mer og mer inn mot berget. En generell mangel på parkering legger begrensninger på antall besøkende.


Bodø kan smykke seg med tre kulturhistoriske perler, opplest og vedtatt som de beste vi har. Som sådan trenger de en bevisst og fremtidsrettet plan for vedlikehold og polering for at glansen skal kunne vedvare. Innfatningen er dessverre slitt og forvitret i en grad som gjør det pinlig å vise fram smykket til Europas forvaltere av kulturell status, så vel som de besøkende vi alle ønsker å overtale til å komme hit og oppdage og utforske byens egentlige kulturarv.


Tre frivillige organisasjoner har lagt ned et prisverdig arbeid. Uten deres innsats hadde Bodø hatt lite å vise frem i sitt kommende arbeid med å overbevise Europa om at vi fortjener tittelen Kulturhovedstad. Alle ønsker å fortsette arbeidet og alle er enige om at den beste form for bevaring er at anleggene blir brukt og at kulturarven dermed blir formidlet.


Det som etterlyses i dag er politisk vilje til å ta et ordentlig tak til fremme for byens kulturelle grunnvoll. Vi må ikke glemme intensjonen fra den nye bydelens planprogram: «By og stedsutvikling skal ivareta og bygge videre på viktige kulturhistoriske kvaliteter, karakter og identitet»

 

Ole Selvær

Arkitekt og medlem av Kystlaget Salta